Ja, eg nyttar dialekt. For dette er ei lukkas dag. De hugsar jolepresangen eg ville ha, som overgjekk alle andre? Den legendariske, etterlengta debutplata til Evig Poesi?
Ho er ute!
Eg hadde sprunge rett bort på Odd's bok og musikk og kjøpt henne med ein gong, hadde det ikkje vore for ein ting: eg lever i von om at einkvan av mine kjære sysken vil kjøpa henne til meg til jol.
Kva meir kan eg seia? Dette vert 39 dagar i vibrerande lengsle.
tysdag, november 15, 2005
Her ham'an, her ham'an!
Lagt inn av
Hallvard
kl.
15:49
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
vibrerande tider bror. den som venter får se. me får slåss om da kanskje. viss me då ikkje allereide har kjøpt presang då....kven veit.
Eg hadde tenkt å sei, når du fyrst publiserte ynskjelista at du burde ta den CDen av lista, då eg vurderte det scenariet som no har skjedd for sannsynleg. Men eg veit ikkje om andre har tenkt å kjøpa den CDen te deg, då.
Mitt råd er: kjøp CDen sjølv, så kan me andre ha overraskings-momentet i behald. Men du bør kanskje sjekka med MOnika før du gjer det! Men viss ho har kjøpt CDen til deg blir det ikkje noko overrasking, kan ein kanskje sei, men overrasking vart det eigentleg ikkje uansett.
Overrasking, schmoverrasking. Kva med god, gamaldags joleglede?
(Eller presang-rush, som det òg kan kallast.)
Okay. Kanskje me kan seia det slik: viss alle syskena alt har kjøpt noko anna enn cden til meg, kjem eg til å kjøpa han sjølv.
no byrja detta å vetta vel innvikla merka eg. men jaja- det vert nok ei råd med julegåvene i år og!!
hehe, jolegleda varte i fire minutter, då tok den materielle hungeren over (husblogg-ord).
Legg inn en kommentar