

...har ein tendens te nesten å virka mot si hensikt i familien Lid, så eg sparar meg bryet...men merkeleg er det, korleis ein tek ting for gitt når ein veks opp.. Som hytta i Viveli foreksempel. Eg funderte nemlig over dette, då eg var på viveli for to helger sidan. at me eigentleg ikkje veit kor heldige me er som har den hytta! for alltid når ein e der, så har ein det jo igrunnen så fint, og lurar på kvifor ikkje ein reiser opp dit oftare... 3 år sidan sist eg var der. skammeleg er det! ;)
søndag, september 21, 2008
Flammande innlegg...
Lagt inn av
Monika
kl.
15:47
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Sant nok, dette her!
Sist gong eg var på Viveli, var... Hmm...
Eg trur jammen det var då eg, Øystein og Beste reiste opp og plukka molter om hausten før DTS-en min! Meir enn tre år sidan, altså. Og meir kjem det sikkert til å bli, medan eg bur langt vekke.
Var det forresten med vilje at du utelot delen med at no måtte me bruka hytta før ho gjekk i arv til Opedalsfolket, Monikjo? ;) Det er vist sagt at flammande innlegg verkar mot si hensikt i familien.
Hehe, ja. da va med vilje. Dels fordi mas ikkje nytte, særlig ikkje mot deg og øyla...
og dels fordi eg plutselig kom på at detta tross alt er ein verdsvid web, og at difor ein eller annan opedøl kan koma i skade for å ta opp kampen...
Egentlig burde me spleisa med opedølane på hytto te Hamre, nedanfø aokan, og så pussa opp den, og så ha kvarsi hytta! Så e iallefall debatten om hytteretten unngått ein generasjon til.. ;)
Heh! Da hadde ikkje vå dumt! =) Veit du kor mange sengeplassar Hamrahytto ha?
njet. veit inkjes. einaste eg veit e at hytto te Hamre e lite i bruk, noko som jo tene te fordel for vår vesle plan ;)
Legg inn en kommentar